penger og mening

Når jeg gir deg en bok (mening) og du gir meg en seddel (penger) går vi i null, finansielt. Men jeg har gitt deg noe annet og mer enn penger. Eller noe annet og mindre enn penger. Noe du ikke kan bruke til annet enn mening, eller bytting i annen mening (en annen bok).

Og når vi sitter i hver vår verden er det fordi du søker penger mens jeg søker mening. Men jeg forenkler her, hardt og brutalt. Vi søker jo begge mening, men ulike former for mening. Mening er min valuta, i betydningen «det som gir mening». Men dette er meningsløst for deg.

Dypest sett dreier det seg om to tankesystemer, to trossystemer. Du er med på karusellen, på rotteracet, mens jeg i dine øyne er bunnfall, en outsider, alltid blakk og uten evne til å sørge for en stabil strøm av penger, en jevn strøm inn av din form for valuta.

Dine verdier er videre allmenne, mens mine er minoritetens verdier. Du ser derfor ned på meg. Mens jeg kanskje velger å holde meg til mine verdier, men lar deg holde deg med dine, uten å se ned på deg, uten å se på ditt verdivalg som annet enn ditt valg og din soleklare rett til å velge.

De som faller utenfor ditt system og ditt samfunn er gjerne som meg, de saumfarer verden etter mening, etter noe som gir dem en tro på noe mer enn dette kalde, glatte, monetære, materialistiske. Og slik sakker de akterut i dine øyne. De blir «fattige», mens du er den «rike».

Men i kategorien over disse forenes likevel «penger» og «mening» i en høyere form for mening, som er det vi trakter etter og det vi bygger våre tankesystem opp rundt. Du er mer integrert i hovedstrømmen og gikk tidligere inn for det materielle, og har derfor mer av det. Det er ditt valg, og mitt valg gjør min sti mer kronglete, mer vrien og preget av motbakker, men det er da også mitt eget valg. Og om noen år er jeg kanskje der du er, mens du stirrer inn i et nytt mørke, blottet for mening.

Min søken etter min form for mening vil komme til et punkt, der den slår over i din form for mening. Da vil jeg trenge hus og en stabil strøm av penger, for å rendyrke min form for mening. Min form for mening og din form for mening møtes altså i en symbiose - i et samboerskap - der hver form næres av den andre.

Dette er vakkert og fruktbart. Og det gir mening.